fredag 16. desember 2016

Siste Bloggpost?

Slutten på denne perioden med spill og teknologi nærmer seg med stormskritt, med kun en tirsdag igjen! Denne uken samlet Sol og jeg sammen vennegjengen vår for en siste challenge video. Vi lagte denne selv, og den går ut på at hver person stiller spørsmål om seg selv, så skal de andre svare.

How Well Do You Know Your Squad?



Denne perioden med spill og teknologi har vært ekstremt kjekk! Ikke minst var det en fryd å spille i timen OG faktisk få lov til det. Det var kult å se læringsverdien i spill også. Det som var mest synd med denne perioden, var at vi ikke fikk Sims til å funke. Spillet jeg syns var aller kjekkest var Bomb Defusal Manual. Det var skikkelig kjekt å måtte samarbeide under tidspress, og utfordrende å teste kommunikasjonen mellom spillerne. Det var ganske vanskelig i starten siden det var så mange forskjellige ark å holde styr på, men etterhvert når vi skjønte hvilke ark som skulle til hvilken del av bomben, ble det lettere. Prisen til det mest lærerike spillet går til 1979: Black Friday. Jeg likte godt konseptet av måten spillet var bygget opp på, det at historiske bilder hele tiden ble knyttet til spillet. Ekstra kult er det jo for oss på media :)

God Jul!

fredag 9. desember 2016

Skjult koding, et bittert tap og hjernetrim

Denne uken har jeg prøvd masse spill, både nye og gamle! Tirsdagen brukte jeg på å filme en ny video med Sol, denne gang hadde vi en slags challenge der det var første mann til å gjette hvilken sang som ble spilt (med god hjelp fra Annelin som fant frem sangene) På fredag fikk jeg låne iPaden til Robert og prøvde noen av appene han hadde. Jeg spilte først Subway Surf, dette har jeg prøvd før, men etterpå spilte jeg et spill jeg ikke før hadde hørt om; Limbo.


Gjett Sangen Challenge

Limbo

 
Limbo er et spill som er en blanding av platform og puzzle. Spillet er et svart-hvitt spill, noe som gir det en veldig mystisk stemning. Også karakteren du spiller, en liten gutt, virker veldig mystisk/skummel. Du ser bare silhuetten til en liten gutt, men med glødene og hvite øyne. Jeg vet ikke helt hva spillet går ut på, men det virker som du skal en plass. Spillet starter med at gutten våkner opp midt i en skog. (Funfact: Skogen skal visstnok være "on the edge of Hell", og det er der spilltittelen er tatt fra. "Limbus" betyr visstnok "kant"på latin, takk Wikipedia.) Så er det om å gjøre og komme seg videre til den plassen uten å dø. Tydeligvis kommer han seg til slutt ut av skogen, og inn til en by der han møter ei jente og så er spillet ferdig. Men jeg kom meg ikke ut av skogen.

Sploder.com

Sploder.com er en spillnettside der du har muligheten til å lage ditt eget spill. Her driver du med veldig forenklet "koding". Det var dette vi holdt på med sammen i klassen på fredag. Du kan velge mellom "retro arcade", "platformer creator", "physics puzzle maker", "classic shooter", eller "the algoritm crew", som er forskjellige typer spill du kan lage. Vi jobbet med retro arcade.


Under ser du et utdrag fra hvordan spillet jeg, Herman og Robert lagde. Her er det bare fantasien som setter grenser!







fredag 2. desember 2016

Aldersgrenser, Elegy & Whisper Challenge

Denne uken startet vi med å snakke om aldersgrenser på spill og hvorfor vi har det, og at det er PEGI (Pan European Game Information) som bestemmer aldersgrensene.



Sol og jeg forsatte også med spillvideoene vårs, men denne uken spilte vi ikke på dataen. Vi gjorde noe som heter "whisper challenge", som går ut på at en person sitter med headset med musikk på full guffe, imens hun/han skal tyde en setning som den andre personen sier en setning. Dette spillet er veldig populært blant Youtubere.




Uken ble avsluttet med en real runde med spille Elegy for a Dead World. Elegy er et spill som går ut på å skrive handlinger. Du er en mann som går rundt på øde plasser, så skal du skrive "backstoryen" til hva han holder på med. (Funfact: Wikipedia sier at en Elegi er et dikt eller et musikkstykke som uttrykker sorg, klage, eller vemod. Funfact 2: Dette spillet har kul og spennende spillmusikk).



fredag 25. november 2016

1979, Bomb Defusal Manual & vår første video!

Denne uken har vi spilt utallig mange spill. Timene på tirsdag startet med at hele klassen spilte 1979 Revolution: Black Friday. Deretter lagte Sol og meg en Let's Play. På fredag spilte vi Bomb Defusal Manual.

1979 Revolution: Black Friday


Spillet er et interaktivt action-/drama-spill der du befinner deg midt i den iranske revolusjonen i 1979. Du spiller personen Reza Shirazi, som etter noen år med studier i utlandet, returnerer til Iran midt under den iranske revolusjonen. Etter hvert blir Reza mer og mer involvert i revolusjonen, og du må etterhvert ta avgjørende valg som kan gå på komprimiss av Rezas liv. Valgene du tar, vil også påvirke gjennom hele spillet. Reza er en fotograf, og ofte i spillet så tar du bilde av hendelser. Disse hendelsene er hendelser som faktisk skjedde under revolusjonen, og etter hvert som du tar disse historiske bildene, får du lære om revolusjonen. Dette spillet er både spennende og læringsrikt!
















Bomb Defusal Manual



Dette spillet går ut på å defusere forskjellige bomber. Dette spiller må man være minst 2 personer for å spille. Den ene spilleren er "fanget" i et rom med en tikkende bombe som de må defusere. For å få til dette, trenger de hjelp fra én eller flere "eksperter" (som har en manual med instruksjoner), og sammen skal de finne ut hvordan de skal defusere bomben. Problemet er at det kun er ekspertene som kan lese manualen, og det er kun den andre personen som kan se bomben. Dette spillet er avhengig av god kommunikasjon, og var veldig kjekt å spille!



Let's Play

Denne uken skulle vi egentlig starte å spille Sims, men på grunn av noen problemer vi møtte på, har vi enda ikke fått installert det. Vi satser på at det er fikset til neste uke! Det vi gjorde i stedet denne uken, var å teste ut litt forskjellige spill på nettet:

fredag 18. november 2016

Vi skal spille Sims!

Fra neste uke av har jeg bestemt meg for å spille the Sims med Sol!

The Sims er et spill som skal simulere én eller flere mennesker, og livet deres. Du kan bygge hus til simmene(det er det menneskene blir kalt) dine, og la dem gjøre dagligdagse aktiviteter som for eksempel å gå på jobb, lage mat, og ta deg en joggetur. Akkurat som IRL så kan du styre simmer i alle aldre, og de blir også eldre og kan etterhvert dø.


Timen i dag brukte jeg på å laste ned og lage meg en bruker på Steam. Vi vet ikke enda helt hvordan vi skal dokumentere prosessen, men det blir nok en type "let's play" der vi filmer oss selv og spillet. Under ser du et skjermdump fra Sol sin blogg, et flott bilde hun lagte av oss for å representere eventyret vi skal legge ut på:

fredag 11. november 2016

Spill og teknologi

I dag spilte jeg spillet A Dark Room. Spillet er et point&click / text adventure. Når spillet starter er du i et mørkt rom. Det er en forklarende tekst og i starten kan du kun trykke på en knapp. Etter hvert kan du trykke på flere knapper, og du får flere ting å gjøre. Du kommer deg fort ut av rommet, bygger flere hus, etter hvert får du en landsby med tilflyttere som kan jobbe for deg.
Spillet gikk nokså treigt i starten, men etter en stund ble det mer spennende og jeg fikk flere utfordringer.



I denne perioden tror jeg at jeg kommer til å holde på med å teste forskjellige spill.

onsdag 20. april 2016

Dokumentar om Trumps verden: Oppgaver

1) Ta stilling til om dokumentaren "Trumps verden" fremstiller Trump på en objektiv og balansert måte, eller om den er negativt vinklet og ubalansert i fremstillingen. Finn eksempler fra dokumentaren som bevis for din mening, ved å lete etter virkemidler som er brukt for å skape et nøytralt eller negativt syn på Trump og hans valgkamp.

 Jeg tror at filmen vinkler seg som "negativ til det motsatte er bevist", uten å egentlig prøve å motbevise det. De drar frem noen positive punkter, men baserer seg mest på det negative. Blant annet bruker de kun klipp fra uttalelsene hans som de fleste ser på som kontroversielle. De tilhengerene hans som faktisk er inkludert i filmen, blir oftest vist på en negativ måte. De kan også ha klippet videoene slik at det virker som at publikum jubler for hans rare uttalelser, noe som gjør at de som ser filmen tenker at tilhengere av Trump er galne. De viser også klipp fra hva "haters'ene" til Trump kommer til å gjøre dersom han blir president, for eksempel sier en at han har 2 billetter til Antarktis, for det er der radioaktiviteten treffer sist på jorda.

2) Vurder: Skal en journalist eller dokumentarskaper alltid være objektiv og balansert i enhver sammenheng? Finnes det tilfeller der det er viktig at journalisten viser frem sitt syn på en sak? Begrunn din mening og vis med eksempler fra filmen eller fra en annen aktuell sak i nyhetsbildet.

Det er nesten umulig for en journalist eller dokumentarskaper å være 100% objektiv, men jeg synes at de burde være objektive til en viss grad. Det er viktig at budskapet når publikumet på den måten det er ment til. I denne dokumentaren har de ikke vært helt objektive, fordi de ikke allerede hadde nøytrale holdninger til Trump fra før. Da blir den automatisk litt personlig, gjennom hvordan de vinkler filmen (Hvem de velger å intervjue, hvilke hendelser de inkluderer m.m.)

onsdag 30. mars 2016

Radio - Arbeidsoppgaver

I 2017 skal FM-nettet slukkes i Norge. Søk etter kilder på nettet og finn ut hva dette betyr, hvorfor dette gjøres og hvilke følger dette vil få.
Den siste FM-senderen i Norge skal slås av onsdag 13. desember 2017. Deretter vil distribusjonen av radiosignaler i Norge skje digitalt. Det betyr at fra og med år 2017 kan du høre radio via nettet, via et fjernsynsapparat eller via en DAB-radio. "Digitaliseringen av radioen åpner for et langt større mangfold av radiokanaler som vil komme lytterne i hele landet til gode. For lytterne betyr dette et langt mer mangfoldig og differensier radiotilbud, støyfritt mottak og en rekke nye funksjoner. Dessuten åpner digitaliseringen for økt konkurranse, og økte muligheter for innovasjon og utvikling", sier kulturminister Thorhild Widvey.

Finn svar på disse spørsmålene om Popsalongen:
1. Nevn noen av målene til programmet Popsalongen
Målet til programmet var å lage en tre timers sending hver dag om popkultur. Det var viktig å fokusere på musikk. Derfor hadde de masse besøk av både norske og utenlandske artister. De ville også holde lytterne oppdatert på musikkverdenen i hele verden.
2. Hva er en kjøreplan og hva kan den inneholde?
Kjøreplanen viser hvilke innslag som skal være med i programmet, hvor lenge hvert innslag varer, og hvilke lydkilder som skal brukes.
3. Hva er et (studio)stikk?
Et studiostikk er en monolog eller dialog som binder de ulike innholdselementene i programmet sammen. 
4. Hvilke egenskaper bør man ha som programleder i et program som Popsalongen?
Du må være glad i snakke mye, være genuint interessert i det intervjuobjektene holder på med, være kreativ, tenkte kjapt (spesielt under livesendinger).
5. Hva kan være utfordrende med å være lydtekniker i Popsalongen?
Å finne de rette instrumentene til artistene, ta lydsjekker og koble opp alle ledningene. Dessuten så kjenner du ingen på forhånd, så det blir knapt med tid å forberede seg og å få artisten fornøyd.
6. Nevn noen utfordringer med å være programleder på direktesendt radio
Klare å holde fokus gjennom hele sendingen, å ta ting på sparket samtidig som du har en plan, og være forberedt på det uforberedte. For eksempel hvis en gjest som skulle komme halv to ikke kan komme før klokken 2, så må man kunne takle å for eksempel endre på planen man egentlig hadde satt opp.

onsdag 16. mars 2016

Mediepåvirkning




1a. Ta bilder av reklameplakater i Sandnes og forklar hvordan disse spiller på kropp og utseende.
Disse plakatene viser et bilde av idealkroppen slik mediene mener den skal se ut, modellene her er tynne og "perfekte". Disse bildene skaper et kroppspress til at alle skal se sånn ut. Selv om dette er reklamer for klær, blir jo også fokuset rettet på hvordan klærne ser ut på kroppene, og hvordan folk som går med sånne klær "skal se ut". 
1b. Hvordan bidrar mediene til mer kroppsfokus?
Mediene bidrar til økt kroppsfokus ved å alltid bruke disse tynne og "perfekte" modellene. Dessuten så er jo ikke alle disse modellene så perfekte som de ser ut, da mange bilder også i tillegg er fikset på til det uoppnåelige. I tillegg blir det også reklamert for alle disse forskjellige produktene for hvordan man kan se finere ut, trening osv, og da blir vi også automatisk mer fiksert på hvordan vi selv ser ut og hva som er "galt" med den.
1c. Hva kan dette kroppsfokuset gjøre med oss?
Dette kroppsfokuset trenger ikke nødvendigvis å gjøre noe, men det KAN gjøre mye forferdelig med oss. Det kan gi oss et forvrengt bilde av hvordan vi ser ut, som gjør at vi jobber for mål vi aldri kan oppnå. Mange trener mye mer enn det som er sunt for kroppen og er sykelig opptatt av kosthold, og mange bruker dyre summer på operasjoner eller produkter for å se mer "perfekte" ut. Det er ikke bare lommeboka det kan gå utover heller, mange utvikler forferdelige sykdommer som spiseforstyrrelser, angst, depresjoner osv.



2. Forklar de tre teoriene om mediepåvirkning.
Teorien om de allmektige mediene: Teorien oppstod på begynnelsen av 1900-tallet og gikk ut på at mediene hadde en svært sterk og direkte påvirkning på publikum. Mediene var "allmektige" og folkemassen var dermed lett påvirkelig. På grunn av det sterke skillet mellom de som var lærde og ikke, var det lett å tenke at "folket" ikke var kritiske i det hele tatt til budskapene mediene sendte. 
Teorien om de avmektige mediene: Teorien går ut på tosteghypotesen som en amerikansk forskningsgruppe kom frem til under presidentvalget i 1940. Ifølge tosteghypotesen er massemediene avhengige av at mediepåvirkningen skjer via en viss gruppe personer, opinionslederne. Opinionslederne var gjerne mer kunnskapsrike of aktive en gjennomsnittet. Deres holdninger hadde betydning for om budskapet skulle feste seg hos folk, mer enn selve mediebudskapet.
Teorien om de mektige mediene: Teorien oppstod fra 1970-årene, dette synet på mediene som mektige gjelder fremdeles i vår tid. Teorien bygger på de to andre teoriene, men nå mener forskerne at vi velger våre mediebudskap, og at vi har et kulturelt ståsted som legger føringer for hvordan vi forstår dem. Det som er viktig for mediene i dag er blant annet hvilke medier vi har størst tillit til, og hvordan vi kan oppfatte de forskjellige budskapene. Vi blir sett på individer som gjør våre egne utvalg, og er mye mer kritiske til mediebudskap enn før antatt. 

mandag 7. mars 2016

Infotainment: Mediefenomen

I dag starter vi på en tverrfaglig oppgave i mediefag og engelsk. Vi skal lage en digital fortelling i Premiere der vi skal formidle et informativt innhold på en underholdene måte. Vi skal selvfølgelig da snakke på engelsk i videoen. Vi skal velge et mediefenomen fra mediehistorien eller fra dagens medievirkelighet, f eks blogging, gaming, et sosialt medium, smartphone o.l.

fredag 12. februar 2016

Iddis

Denne uken har vi jobbet med å lage en iddis. En iddis er etikketten til en sardinboks. Iddisen er til en årlig konkurranse som Norsk Hermetikkmuseum har. Oppgaven i år var å få ungdommer til å spise mindre kjøtt og mer sardiner. Her er mitt ferdige produkt:


Idéen min baserer seg på internettfenomenet "Netflix and chill", og Sardines and chill er et ordspill på nettopp dette.

mandag 8. februar 2016

Reklameplakat: Ferdig

Her er min ferdige reklameplakat! Jeg har laget en plakat for WWFs kampanje Earth Hour :)



onsdag 3. februar 2016

Synlig og usynlig makt

Hva menes med at mediene har synlig og usynlig makt?
Synlig makt - Vi vet hvor den kommer fra, f eks viljesmakt (portvaktfunksjonen og dagsordenfunksjonen).
Usynlig makt - Vi vet ikke hvor den kommer fra, f eks definisjonsmakt og strukturmakt.

Forklar ordet viljesmakt. Er dette en synlig eller usynlig makt? 
Mediene har makt gjennom hvilke saker de ønsker å dekke og hvordan sakene blir presentert. Viljesmakt innebærer at den sterkeste parten setter sin vilje gjennom. Når man har viljesmakt, kan det komme flere etiske spørsmål til stoffet du publiserer. Derfor har vi blant annet Vær Varsom-plakaten, Redaktørplakaten og Tekstreklameplakaten som hjelper journalisten og redaktøren med å ta etiske valg, slik at avgjørelsene ikke går ut over enkeltindivider. Viljesmakt er en synlig makt.

Hva betyr portvaktfunksjon? 
Gjennom valg av vinklinger sørger mediene for hvilke saker som kommer frem i mediebildet, og hvilke saker som ikke slipper til. Vi sier at mediene har en portvaktfunksjon.I en avis for eksempel, er det en redaktør som bestemmer hva som skal i avisen. Da har redaktøren makt til å bestemme hvilket stoff som skal framlegges.

Hva betyr dagsordenfunksjon?
Fordi de sakene som slipper gjennom er med på å påvirke hva vi snakker om, skapes en dagsorden. Vi kaller dette for medienes dagsordenfunksjon. Dagsordenfunksjonen går ut på at mediene ikke kan fortelle folk hva  de skal mene og tenke, men de kan påvirke hva de skal tenke noe om.

Hva menes med at mediene har definisjonsmakt? Er dette en synlig eller usynlig makt?
Gjennom at mediene velger hvilke saker som skal slippe til, og fordi de gjennom dette setter en dagsorden, har de en mulighet til å påvirke oss, og definere hva vi skal tenke på. Mediene velger vekk saker de ikker er opptatte av - eller ønsker oppmerksomhet rundt. Denne utøvelsen av makt er mer skjult og dermed vanskelig å kontrollere. Dette gjør definisjonsmakt til en usynlig makt.

Det er blitt hevdet at rosabloggleser er ukritiske og sårbare. (Leserne av rosabloggere er som regel unge jenter i alderen 12-20). Vurder hva slags makt rosabloggere kan ha. Reflekter rundt temaet og skriv ned dine synspunkt på rosabloggernes mulighet til å påvirke leserne sine og andre.
Rosabloggerne har mest symbolsk makt (mer om de 3 maktdefinisjonene her), som handler om muligheten til å påvirke i mellommenneskelige relasjoner. Rosabloggerne kan påvirke tankene vårs på enkle og konkrete ting, men også om store og urovekkende ting. Dessuten er det å være blogger noe "oppnåelig", bloggere blir ikke sett på som noen med mye makt (selv om de har det). Dermed kan de påvirke oss uten at vi innser det selv, for vi ser på dem som "noen av oss" mer enn vi ser på dem som maktinnehavere.

Hva slags makt har du gjennom din blogg? Publiser tankene dine på din egen blogg
Gjennom denne bloggeren har jeg minimalt med makt. Først og fremst er det en fagblogg og ikke noe personlig blogg (der kan "nærhetsbåndet" bli kuttet). Dessuten er det ingen som leser den annet enn lærere og medelver, da er det i tillegg et lite publikum å påvirke. Det eneste jeg eventuelt kan påvirke andre med, er deres syn på disse mediefaglige tingene jeg skriver om. Kanskje du som leser dette akkurat nå egentlig har et helt annet syn på makt enn det jeg har skrevet om?

onsdag 20. januar 2016

Den fjerde statsmakten

Hva innebærer det at mediene kalles ”den fjerde statsmakt”?


Det betyr at de har like mye makt som staten, regjeringen og domstolene (de tre andre statsmaktene) i samfunnet, bare at de bruker makten på en annen måte. De bruker den til å passe på at alle får sagt det de vil si både i debatter og andre saker, i tillegg til å passe på de tre andre statsmaktene som vaktbikkjer. Siden de ikke har noen som passer på dem så passer de på seg selv i tillegg med egne regler de har lagd.

Finn 3-4 nyhetssaker der mediene fungerer som "vaktbikkje". Det vil si enten:
- som et talerør for "den lille mot den store"
- som en vokter mot maktmisbruk fra makthaverne
- som en vokter av at alle skal få slippe til i debatten



Her ser du et eksempel der mediene fungerer som et talerør. Som du ser viser denne saken en enkel person mot en stor makt.

Her ser du et eksempel der mediene vokter mot maktmisbruk fra makthaverne som i dette tilfelle er da kommunen. En kommuneansatt misbrukte makten sin i form av korrupsjon.














Her er det et eksempel på at alle får slippe til i debatten. Som du ser har Lea på 13 år skrevet dette innlegget og får være med i debatten på den måten.

onsdag 13. januar 2016

Hva er makt?

Vi ser på 3 ulike definisjoner for makt;

Fysisk makt kan defineres som evnen til å nå sine mål mot andres vilje og interesser. Desto mer man oppnår av sine egne mål på tvers av andres vilje og interesser, desto mer makt har man. Det er altså snakk om å utøve tvang og begrense andres viljer og interesser. Man utfører altså ikke makt dersom de andre har samme mål, viljer, og interesser.

Materiell makt er evnen til å innordne andre under sin vilje, uansett på hvilket grunnlag dette skjer. Man trenger altså ikke å bruke tvang, man kan også overtale og/eller benytte belønning. I denne definisjonen handler det altså mest om resultatet (få andre til å innordne seg), mens fysisk makt handler mest om bruken av tvang.

Symbolsk makt handler om muligheten til å påvirke i mellommenneskelige relasjoner, både på individ- og samfunnsnivå. Denne definisjonen omhandler altså påvirkning. Her har man mulighet for å påvirke andres mål, viljer og interesser. Man trenger altså ikke å innordne andre sin vilje. Å identifisere "maktutøveren" kan også være vanskelig i denne definisjonen. Hva eller hvem påvirker oss til å ha et bestemt mål, vilje eller interesse?
De forskjellige makttypene har forskjellige maktutøvere, for eksempel:
  • Foreldre -> Alle 3 (fysisk, materiell, symbolsk)
  • Narkotika -> Fysisk makt
  • Politiet -> Fysisk makt
  • Erna Solberg -> Materiell makt
  • Kongen -> Materiell makt
  • Firma -> Symbolsk makt
  • Bloggere -> Symbolsk makt
Foreldre, narkotika og politiet utøver fysisk makt fordi alle disse har makt som kan tvinge oss til noe. Det er politiet og foreldrene vårs som bestemmer over oss, uansett om vi vil eller ikke, og narkotika kan gjøre deg ufrivillig avhengig av det.
Både Erna Solberg, kongen og foreldre har materiell makt fordi de har evnen til å bestikke og/eller overtale oss. Erna Solberg vil jo overtale folk til å stemme på partiet hennes, foreldre kan gi oss belønning i form av penger eller materielle ting hvis vi utfører oppgaver for dem, og kongen er en troverdig person som vi hører på.
Både bloggere og firma selger produkter de vil vi skal kjøpe, så deres type overbevisning er jo å selge produktet deres. Ellers kan vi også bli påvirket av status og følelser, noe som gir dem makt over oss. 
_________________________________________________________________________________

Hva er skjønnhetsideal?
Skjønnhetsideal er tankene om hva som er vakkert eller fint. Disse idealene forandrer seg hele tiden, og kommer og går som trender. Baksiden med skjønnhetsideal og grunnen til at mange er imot det er at det får folk til å føle seg mindre verdt og "styggere".
 
Hva er bruk- og kastmentalitet?
Bruk- og kastmentalitet går ut på at vi hele tiden kjøper oss nye ting, selv om vi ikke har brukt for det. F eks hvis du har en iPhone 6, men iPhone 6s kommer ut, vil du heller ha den nyeste, selv om din iPhone 6 fungerer akkurat som den skal.

Hva er fremmedfrykt?
Fremmedfrykt er å være redd noe som er nytt for deg. I dag så er det for eksempel mange nordmenn som har fremmedfrykt med tanke på alle innvandrerne som nå kommer til Norge. Det er uvant å få en så ny og fremmed kultur inn i livene vårs.

Skriv en fortelling om en person som møter flere situasjoner der denne blir påvirket i forhold til en eller flere av disse ideologiene i samfunnet: Skjønnhetsideal, bruk- og kastmentalitet og fremmedfrykt
Sara våkner, litt tidligere enn vanlig. I dag er nemlig dagen. Huset hun har tilbragt hele barndommen i , skal forlates til fordel for et nytt, og det på en helt ny og ukjent plass. Hvordan blir det å begynne på en ny skole? Hun er nervøs, men hun kjenner hun gleder seg litt også. Når de kommer seg til det nye huset, ser hun noen jenter som står og fniser av henne. Hun hører også en av dem le og se rart på skoene hennes. På den gamle skolen likte alle skoene hennes, det var til og med noen som kjøpte like på grunn av at Sara hadde sånne. Hun liker seg allerede ikke her, hun vil bare hjem. Dagen etter, starter hun på den nye skolen. Ute i skolegården stiller hun seg inntil veggen, og tar opp mobilen. Det er de samme jentene som kommer mot henne. Får hun endelig noen venner? De nærmer seg, og før Sara i det minste får sagt hei så spør de henne: "Er det en iPhone 4?". "Ja", svarer Sara imens hun ser ned i bakken. "Åja, vi har alle iPhone 6s Plus, vi", sier hun andre og fniser.

mandag 11. januar 2016

Reklameplakat

I dag startet vi på en ny oppgave som går ut på at vi skal lage en reklameplakat for en humanitær organisasjon. Plakaten skal bygge på én av de 12 dramatiseringsmetodene. Plakaten skal være fotobasert, og inneholde et bilde vi må ha tatt selv. I tillegg skal plakaten ha et "slagord" som organisasjonen ikke før har brukt.

Mitt foreløpige valg faller på organisasjonen Regnskogfondet. Regnskogfondet jobber med å bevare regnskogen, og stoppe plant annet tømmerhogst og palmeoljeproduksjon.


mandag 4. januar 2016

Reklame: De 12 dramatiseringsmåtene

1. Produktet i hovedrollen
2. Produktet i bruk
3. Problemet produktet skal løse
4. Problem og løsning
5. Resultatet
6. Sammenligning
7. Opprinnelse eller råvarer
8. Testimonium
9. Den aksepterte overdrivelse
10. Den informative vinklingen
11. Analogi
12. Aktualitet