Radio - Arbeidsoppgaver

I 2017 skal FM-nettet slukkes i Norge. Søk etter kilder på nettet og finn ut hva dette betyr, hvorfor dette gjøres og hvilke følger dette vil få.

Den siste FM-senderen i Norge skal slås av onsdag 13. desember 2017. Deretter vil distribusjonen av radiosignaler i Norge skje digitalt. Det betyr at fra og med år 2017 kan du høre radio via nettet, via et fjernsynsapparat eller via en DAB-radio. "Digitaliseringen av radioen åpner for et langt større mangfold av radiokanaler som vil komme lytterne i hele landet til gode. For lytterne betyr dette et langt mer mangfoldig og differensier radiotilbud, støyfritt mottak og en rekke nye funksjoner. Dessuten åpner digitaliseringen for økt konkurranse, og økte muligheter for innovasjon og utvikling", sier kulturminister Thorhild Widvey.

Finn svar på disse spørsmålene om Popsalongen:

1. Nevn noen av målene til programmet Popsalongen

Målet til programmet var å lage en tre timers sending hver dag om popkultur. Det var viktig å fokusere på musikk. Derfor hadde de masse besøk av både norske og utenlandske artister. De ville også holde lytterne oppdatert på musikkverdenen i hele verden.

2. Hva er en kjøreplan og hva kan den inneholde?

Kjøreplanen viser hvilke innslag som skal være med i programmet, hvor lenge hvert innslag varer, og hvilke lydkilder som skal brukes.

3. Hva er et (studio)stikk?

Et studiostikk er en monolog eller dialog som binder de ulike innholdselementene i programmet sammen. 

4. Hvilke egenskaper bør man ha som programleder i et program som Popsalongen?

Du må være glad i snakke mye, være genuint interessert i det intervjuobjektene holder på med, være kreativ, tenkte kjapt (spesielt under livesendinger).

5. Hva kan være utfordrende med å være lydtekniker i Popsalongen?

Å finne de rette instrumentene til artistene, ta lydsjekker og koble opp alle ledningene. Dessuten så kjenner du ingen på forhånd, så det blir knapt med tid å forberede seg og å få artisten fornøyd.

6. Nevn noen utfordringer med å være programleder på direktesendt radio

Klare å holde fokus gjennom hele sendingen, å ta ting på sparket samtidig som du har en plan, og være forberedt på det uforberedte. For eksempel hvis en gjest som skulle komme halv to ikke kan komme før klokken 2, så må man kunne takle å for eksempel endre på planen man egentlig hadde satt opp.

Infotainment: Storyboard

Mediepåvirkning

1a. Ta bilder av reklameplakater i Sandnes og forklar hvordan disse spiller på kropp og utseende.

Disse plakatene viser et bilde av idealkroppen slik mediene mener den skal se ut, modellene her er tynne og "perfekte". Disse bildene skaper et kroppspress til at alle skal se sånn ut. Selv om dette er reklamer for klær, blir jo også fokuset rettet på hvordan klærne ser ut på kroppene, og hvordan folk som går med sånne klær "skal se ut". 

1b. Hvordan bidrar mediene til mer kroppsfokus?

Mediene bidrar til økt kroppsfokus ved å alltid bruke disse tynne og "perfekte" modellene. Dessuten så er jo ikke alle disse modellene så perfekte som de ser ut, da mange bilder også i tillegg er fikset på til det uoppnåelige. I tillegg blir det også reklamert for alle disse forskjellige produktene for hvordan man kan se finere ut, trening osv, og da blir vi også automatisk mer fiksert på hvordan vi selv ser ut og hva som er "galt" med den.

1c. Hva kan dette kroppsfokuset gjøre med oss?

Dette kroppsfokuset trenger ikke nødvendigvis å gjøre noe, men det KAN gjøre mye forferdelig med oss. Det kan gi oss et forvrengt bilde av hvordan vi ser ut, som gjør at vi jobber for mål vi aldri kan oppnå. Mange trener mye mer enn det som er sunt for kroppen og er sykelig opptatt av kosthold, og mange bruker dyre summer på operasjoner eller produkter for å se mer "perfekte" ut. Det er ikke bare lommeboka det kan gå utover heller, mange utvikler forferdelige sykdommer som spiseforstyrrelser, angst, depresjoner osv.

2. Forklar de tre teoriene om mediepåvirkning.

Teorien om de allmektige mediene: Teorien oppstod på begynnelsen av 1900-tallet og gikk ut på at mediene hadde en svært sterk og direkte påvirkning på publikum. Mediene var "allmektige" og folkemassen var dermed lett påvirkelig. På grunn av det sterke skillet mellom de som var lærde og ikke, var det lett å tenke at "folket" ikke var kritiske i det hele tatt til budskapene mediene sendte. 

Teorien om de avmektige mediene: Teorien går ut på tosteghypotesen som en amerikansk forskningsgruppe kom frem til under presidentvalget i 1940. Ifølge tosteghypotesen er massemediene avhengige av at mediepåvirkningen skjer via en viss gruppe personer, opinionslederne. Opinionslederne var gjerne mer kunnskapsrike of aktive en gjennomsnittet. Deres holdninger hadde betydning for om budskapet skulle feste seg hos folk, mer enn selve mediebudskapet.

Teorien om de mektige mediene: Teorien oppstod fra 1970-årene, dette synet på mediene som mektige gjelder fremdeles i vår tid. Teorien bygger på de to andre teoriene, men nå mener forskerne at vi velger våre mediebudskap, og at vi har et kulturelt ståsted som legger føringer for hvordan vi forstår dem. Det som er viktig for mediene i dag er blant annet hvilke medier vi har størst tillit til, og hvordan vi kan oppfatte de forskjellige budskapene. Vi blir sett på individer som gjør våre egne utvalg, og er mye mer kritiske til mediebudskap enn før antatt. 

Infotainment: Mediefenomen

I dag starter vi på en tverrfaglig oppgave i mediefag og engelsk. Vi skal lage en digital fortelling i Premiere der vi skal formidle et informativt innhold på en underholdene måte. Vi skal selvfølgelig da snakke på engelsk i videoen. Vi skal velge et mediefenomen fra mediehistorien eller fra dagens medievirkelighet, f eks blogging, gaming, et sosialt medium, smartphone o.l.